Bruk i Norge/av norske styrker.
De
første vognene kom til Norge i mai 1945 sammen med de amerikanske
styrkene som kom da tyskerne kapitulerte. Totalt var det 33 vogner og
disse ble stående igjen da amerikanerne trakk seg ut i 1946 og de ble
deretter overtatt (sammen med annet etterlatt amerikansk materiell) av
det norske forsvaret som satte disse vognene opp i hærens lette tropper
(som var kavaleriets navn fra 1946 til 1953).
I 1947 ble den Norske Tysklandsbrigade
opprettet og det ble besluttet å sende nedover 3 stk M8 sammen med
Oppklaringseskadronen i brigaden. (Oppklaringseskadronen i Tyskland var
forøvrig oppsatt med Daimler Armoured Cars og Humber Scout Cars som vi
fikk tildelt fra britiske kilder der nede). Av tekniske grunner kom
disse vognene først ned til Tyskland i 1949, hvor de ble satt opp i
oppklaringseskadronen i Brigade 491. (Denne oppklaringseskadronen var
satt opp på følgende måte, eskadronsstab, 3 oppklaringstropper, 2
stormtropper, 1 støttetropp og 1 trentropp). M8’ene ble fordelt med 1
vogn pr oppklaringstropp (i tillegg var hver oppklaringstropp satt opp
med 1 Daimler Armoured Car, 2 Humber Scout Cars, 1 jeep og 1 ¾ tonn
lastebil). Denne organiseringen ble beholdt både i brigade 492 og i 501,
men i 502 ble oppklaringseskadronen byttet ut med en
Sykkel-(ski)eskadron og M8’ene forsvant ut av bruk i Tysklandsbrigaden
(i deler av brigade 502 var antagelig 1 M8 fortsatt i bruk i
støttetroppen, denne ble etter hvert av en eller annen grunn byttet ut
med en White M3 Half-Track).
Her
hjemme supplerte M8 og M20 våre Daimlere (Armoured Cars og Scout Cars) i
hærens lette tropper som oppklaringskjøretøy fram til våpenhjelpen kom
igang på 50 tallet. Hvor mange vogner vi fikk gjennom våpenhjelpen er
noe usikkert, men det var antagelig 56 stk og, med de vognene vi tok
over i 1945, har antallet som har vært brukt av Norge ligget på 89
vogner totalt for begge typer. Hvordan fordelingen mellom typene var har
det dessverre ikke lyktes meg å finne ut, de aller fleste av disse har
naturlig nok vært M8, men det har minimum vært 12 M20 i norsk tjeneste.
Vognene ble hovedsakelig brukt som oppklaringskjøretøy, først som et
tillegg til Daimlerne siden tok de over for Daimlerne som ble faset ut.
Våre M8 ble for det meste brukt av troppene i oppklaringseskadronene,
mens M20 hovedsakelig ble brukt i oppklaringsbataljonsstaben. En
oppklaringseskadron var normalt oppsatt med eskadronsstab (med 1 M8,
kunne byttes ut med 1 M20), stabstropp og 3 oppklaringstropper. Hver
oppklaringstropp var igjen satt opp med troppsstab (1 Jeep),
oppklaringslag (4 Jeep’er), panserlag (2 M8), geværlag (2 White M3A1
eller GM C15TA) og BK-lag (2 Jeep m/henger).
Oppklarings-bataljonsstabene var oppsatt med 2 stk M20. I tillegg var
selvfølgelig Trandum utstyrt med vogner som ble brukt i undervisningen.
Utover på 1960-tallet ble det laget et nytt
konsept for våre oppklaringsstyrker, behovet for M8 og M20 falt bort og
vognene ble faset ut av kavaleriet i 1966. Det ble deretter gjort noen
forsøk med disse vognene i HV, men disse ble isteden tildelt M24 Chaffee
og White M3A1 (hjulwhite). Noen få M8 ble også gravd ned som faste
stillinger/OP’er enkelte steder i landet, de fleste av disse er
antagelig fjernet igjen. Resten av vognene ble deretter enten solgt på
auksjon som skrapjern eller sendt ut på skytefelt for å tjene som
skytemål. Disse vognene ble kjørt ut på skytefeltet for egen maskin med
det meste av utstyret sitt på plass. På Hjerkin ble hjulene og batteriet
fjernet og bensin tappet på alle vognene, på M8 ble i tillegg kanonen
fjernet. Bortsett fra dette var vognene nesten komplette og tildels med
sambandsutstyret på plass.