Diamond på siste langtur...
Søndag 30. april 2000 leveres den siste av bilene vi hadde på kontrakt tilbake til Forsvarsmuseet.
Terje Sandquist er tidlig oppe denne søndagen. Han henter bilen som står klar til avgang på Moane.
Målet er FMU's lager på Trandum. Strålende vær gjør turen til en sann fornøyelse. "Bedre enn sex" sier Terje idet vi når ham igjen ved Kløfta.
Terje liker litt grove saker, selv har han tre Diamonder hjemme. Han er på utkikk etter et par til, må ha komplett samling forståss!!!
Niels Juel møter oss ved hovedporten på Trandum. Han har nøkler og loser oss inn de siste meterne til riktig lagerhall.
Diamonden murrer fortsatt utålmodig, det virker som turen på fjorten mil var altfor kort. Vi sier det ikke høyt, men dette var nok den siste langturen for klenodiet. Pensjonstilværelse på museeum venter.
Takk for lånet FMU...
Lanz Bulldog.
Av Ivar Brandvol - Frilansjournalist .Manus er forkortet av Roger Larsen som forøvrig takker Brandvol for tillatelse til bruk av bilder og tekst.
En sylinder, et stempel - og et vanvittig slagvolum på hele ti liter!
I konstruksjon ligner Lanz Bulldog like mye om en jeep som en traktor. Det er de digre bakhjulene som røper at doningen kan brukes i landbruket. Modellen kom i to utgaver, en for landbruk og en tilpasset transportoppgaver. Dette er transportutgaven, noe man kan se på forskjermene og girstanga, som har fem gir framover, pluss revers. På landbruksmodellene var det en ekstra spak for høy og lav. Saktere gikk den også, 20km/t mot 33km/t på denne. Traktoren har sin spesielle historie. Da den kom fra samlebåndet i Mannheim i 1942 (?) ble den øyeblikkelig sendt til Østfronten. Der ble den en kjærkommen hjelper, da doningen lett drar flere titalls tonn, og den dro alt fra proviant til kanoner.
Da tyskerne trakk seg tilbake, ble traktoren stående igjen i Nord-Norge. Etter krigen ble den solgt på auksjon i Misvær, fra et såkallt demobiliseringslager. Kun et fåtall av disse traktorene eksisterer, og de er populære samleobjekter i Tyskland. Flere tyskere har vært i Norge og kjøpt opp slike traktorer.
Drivstoffet i som den spesielle motoren bruker er det ikke så nøye med, det er en lavtrykks, to-takts diesel som går på alt fra råolje til tran. den startes lettest på råolje, men er også kjørt på spillolje. Motoren er kjent som en av tidenes mest holdbare, og kan gå titusenvis av timer uten behov for reparasjon, men bråker og vibrerer noe infernalsk. Å starte er ikke en helt enkel operasjon. Kammeret må forvarmes, helst med en gassbrenner, så tar man rattet (!) av og plasseres på veivakslingen. Deretter brukes det som sveiv.
Produksjonen stoppet i 1952, fabrikken ble da kjøpt opp av John Deere konsernet.